Et setekonsept som var godt allerede for snart 20 år siden
Da vi fløy Etihad til Australia rundt 2008, møtte vi et Business Class-sete som var svært moderne for sin tid. Det var en forskjøvet løsning der vindussetene alternerte mellom å ligge tett mot vinduet og nærmere midtgangen, mens midtseksjonen fulgte samme prinsipp med seter som vekselvis lå tettere sammen og mer adskilt.
Det interessante er hvor lite gammeldags selve grunnideen føles i dag. Emirates bruker nå omtrent den samme typen staggered-layout i sin nye A350 Business Class og i oppgraderte Boeing 777. Teknologien rundt setet har naturligvis tatt et enormt sprang på nesten 20 år, med større skjermer, Bluetooth, flere strømuttak, USB, bedre tilkobling og smartere oppbevaring, men selve romfølelsen og måten setet er bygget rundt passasjeren på er svært gjenkjennelig.
Når vi vurderer Business Class, er det nettopp dette vi er mest opptatt av. Ikke hvordan stolen ser ut på et pressebilde, men hvordan den fungerer etter mange timer. Australia betyr rundt 14 timer i lufta på de lange etappene, og da holder det ikke at setet er imponerende når du setter deg. Det må fortsatt være komfortabelt når du har spist, sett film, jobbet, sovet noen timer og snudd deg rundt en mengde ganger i løpet av natten.
De eldre Etihad-setene fungerte godt nettopp fordi det var plass rundt kroppen. Skuldrene hadde rom, området rundt knærne var brukbart også når man lå på siden, og beina forsvant ikke inn i en trang liten fotbrønn. Man kunne bevege seg. Det er en forskjell vi merker veldig godt mellom ulike Business Class-seter. SAS har for eksempel et ellers godt produkt, men vi synes det kan bli trangt rundt knærne når vi ligger på siden og skal snu oss. Air France har på sine beste nyere seter klart å skjære ut mer plass rundt knærne, og det gir en helt annen følelse gjennom en lang natt. På Etihad-setet vi brukte allerede den gangen var den fysiske friheten svært god. Det er kanskje mindre spektakulært enn en høy dør rundt setet, men etter 14 timer betyr det fryktelig mye.
Privat uten dør
De eldre Etihad-setene hadde selvfølgelig ikke dør, men de best plasserte vindussetene opplevdes likevel ganske private. Den forskjøvede layouten gjorde at du satt litt tilbaketrukket fra midtgangen, og sidebordet og selve seteskallet skapte en naturlig avstand til folk som gikk forbi. Du satt ikke inne i et lukket rom, men du hadde følelsen av ditt eget område. For oss er dette et godt eksempel på at privatliv i Business Class ikke nødvendigvis begynner og slutter med om produsenten har montert en dør.
Dine on Demand er mye mer enn en menyfunksjon
Noe av det som virkelig fikk oss til å like Etihad var Dine on Demand. På papiret høres det nesten enkelt ut: Du kan spise når du vil. Men på en lang flyreise er kontroll over egen tid en ganske vesentlig del av luksusen, og det blir ekstra tydelig når man reiser som familie.
På turen til Australia hadde vi små barn med oss. I stedet for at hele familien måtte tilpasse seg én serveringsrunde etter avgang, kunne barna spise når de var sultne og vi voksne spise senere når det passet oss bedre. Den minste var ikke spesielt opptatt av kokkens menyforslag og endte på et tidspunkt med sin egen knekkebrød- og isfest. Det fungerte perfekt. For oss illustrerer det hvorfor fleksibilitet kan være mer verdifullt enn enda en dyr ingrediens på menyen. Det var flyselskapet som tilpasset seg familien, ikke familien som måtte tilpasse seg serveringsvognen.
På en annen Etihad-tur fikk jeg den samme fleksibiliteten demonstrert på en helt annen måte. Jeg hadde allerede spist da crewet gikk gjennom kabinen med en rett til en annen passasjer, og den luktet så godt at jeg måtte spørre hva det var. Det viste seg å være fisk. Jeg spurte om jeg kunne få en porsjon jeg også, og kort tid senere stod tallerkenen foran meg. Fisken var kjempegod. Det er en liten episode, men den sier mye om hvordan jeg ønsker at et premiumprodukt skal fungere. Serveringen var ikke en produksjonslinje hvor alle måtte velge A eller B på samme tidspunkt. Jeg fikk lyst på noe, spurte, og crewet ordnet det. Fleksibilitet er luksus.
Service er best når noen faktisk følger med
Vi har hatt mange gode crewopplevelser hos Etihad, men de har ikke vært helt identiske. Noen crew har vært mer formelle og litt stive i stilen, andre langt mer avslappede og personlige. Det viktige er at grunnnivået har vært godt, mens enkelte opplevelser har vært helt oppe på seksernivå.
Den jeg husker best var på Etihad First Class fra Abu Dhabi til Paris. Jeg har fløyet Etihad First Class én gang, og erfaringen derfra er en viktig grunn til at selskapet fortsatt står så høyt hos meg. Selve setet var stort og komfortabelt, maten svært god og hele produktet føltes gjennomført, men det er crewmedlemmet jeg først og fremst husker.
Han var på hugget uten å være masete. Han fulgte med på hva jeg likte og hva jeg ikke var spesielt opptatt av, og ganske tidlig skjønte han nok at jeg ikke var den passasjeren som skulle arbeide meg systematisk gjennom hele alkoholutvalget. Likevel kom han på et tidspunkt bort med en gammel årgangskonjakk og sa omtrent: «Beklager, men denne må du faktisk smake.» Jeg fikk en liten skvett, og han hadde helt rett. Den var utrolig mild og god.
Det er ikke prisen på konjakken eller årgangen som gjør at jeg husker dette. Det er måten den ble servert på. Han hadde funnet noe han syntes var spesielt, og hadde lyst til å dele opplevelsen med en passasjer. Det er forskjellen mellom å gjennomføre et serviceprogram og å være et godt servicemenneske.
Loungen på Heathrow viste den samme oppmerksomheten
Etihad har også gitt oss en av de loungeopplevelsene vi husker best, på Heathrow. Vi hadde en lang transfer, og når man har reist mye er ikke en lounge automatisk luksus. Etter noen tusen timer på flyplasser blir en lounge først og fremst stedet hvor man skal være til neste fly går.
Derfor er det ofte de små tingene som skiller. Vi hadde sittet der lenge da en medarbeider kom bort og fortalte at de snart skulle skifte hele mattilbudet. Personalet visste at vi skulle bli værende til en senere avgang, og derfor ville de gi oss beskjed: Var det noe fra den eksisterende menyen vi fortsatt ville spise, burde vi ta det nå, for om en halvtime kom et helt nytt utvalg.
Det er nesten ingenting, men samtidig er det alt. De visste hvor lenge vi skulle være der, skjønte at informasjonen kunne være interessant for oss og tok seg bryet med å si fra. I tillegg var massasje inkludert, og siden vi hadde en veldig lang transfer var det også mulig å få mer enn én behandling. Plutselig var ikke noen timer på Heathrow bare dødtid mellom to fly. Det ble en god del av reisen.
Abu Dhabi før og nå
Vi har rukket å bruke Abu Dhabi gjennom flere generasjoner av flyplassen. Den gamle terminalen med sine runde områder, fliser og jallende akustikk var jo ikke bra, men den hadde samtidig en egen identitet. Man visste at man var i Abu Dhabi. Etter nok reiser blir man dessuten merkelig nostalgisk også for flyplasser man tidligere syntes burde bygges om umiddelbart.
Dagens Abu Dhabi er en helt annen opplevelse med en ny og moderne terminal, men for vår vurdering av Etihad er det fortsatt produktet om bord som veier tyngst. Flyplassen har utviklet seg enormt, mens det interessante er at Etihad allerede for nesten 20 år siden hadde et Business Class-hardprodukt som fortsatt tåler sammenligning på mange områder.
Brede erfaringer gir en annen type dom
Vi har brukt Etihad på svært forskjellige reiser: Abu Dhabi–Kairo, Seychellene, Paris, London, Amsterdam og Sydney. Det spenner fra relativt korte regionale etapper til svært lange interkontinentale reiser, og vi har fløyet både alene og som familie. Dermed blir det vanskelig å redusere Etihad til én spesielt god middag eller ett spesielt godt crew. Helhetsinntrykket har blitt bygget opp gjennom mange reiser over lang tid.
Qsuite er fortsatt det beste Business Class-setet vi har testet dersom vi vurderer bare selve stolen. Men et flyselskap består av langt mer enn én stol, og hos Etihad har kombinasjonen av setekomfort, mat, Dine on Demand, crew og gode opplevelser på bakken vært svært sterk. De nyeste Business-suitene med dør har vi ikke testet ennå, og derfor får de heller ingen Travelmate-karakter. Vi vurderer det vi faktisk har sittet og sovet i.
Flynerdens dom
Etihad ligger helt i toppen hos oss fordi de har levert godt gjennom mange år og på svært forskjellige typer reiser. Setene vi har testet får omtrent 5 av 6 for sete og søvn, mens mat og Dine on Demand er klare 6 av 6. Servicen ligger normalt rundt 5, men First Class-opplevelsen var en klar sekser, og det samme gjelder de beste loungeopplevelsene.
Karakterene forteller likevel ikke hele historien. Det som sitter igjen etter nesten 20 år er knekkebrød- og isfesten med barna, fiskeretten jeg luktet meg frem til, flyverten som absolutt mente jeg måtte smake konjakken og loungepersonalet som visste at vi skulle bli lenge nok til å oppleve to forskjellige menyer. Det er slike ting som gjør at vi velger et flyselskap igjen. Etihad flyr vi gjerne igjen.
