En omvei bare for å fly Alitalia
Jeg var i Miami og skulle videre til et kundemøte i New York. Den logiske løsningen ville selvfølgelig vært et direktefly nordover. I stedet fløy jeg Miami–Roma–New York fordi jeg hadde lyst til å teste Alitalia Business.
Det er kanskje den mest flynerdete forklaringen på hele reisen.
Setet var godt – maten var grunnen til at turen ble husket
Business-setet var en forskjøvet løsning med god bredde, bra plass ved beina og flat seng. Det var et solid femmerprodukt, men det er ikke stolen jeg først tenker på når Alitalia nevnes.
Det er maten.
Serveringen hadde en tydelig italiensk stolthet. Rettene kom med følelsen av at de skulle smake ordentlig, ikke bare se pene ut på et brett. Jeg likte blant annet lasagnen veldig godt. Da crewet oppdaget det, kom den naturlige reaksjonen: «Du likte lasagnen? Selvfølgelig skal du ha litt til.» Og så kom det en ekstra skje.
Det er en liten episode, men den sier mye. Maten var ikke bare catering. Den var kultur og gjestfrihet.
Når et flyselskap faktisk smaker av hjemlandet
Vi liker flyselskaper hvor man kjenner litt av landet om bord. Air New Zealand gjør det gjennom den avslappede Kiwi-stilen. Turkish gjør det gjennom maten. Gamle Alitalia gjorde det med italiensk stolthet, vin og en serviceform som hadde mer hjerte enn corporate manual.
Det gjør reisen mer minneverdig enn enda en anonym premiumkabin.
Roma var mindre imponerende
Fiumicino var på den tiden ikke blant favorittflyplassene våre. Transferen kunne føles rotete, og loungen var mer «helt grei» enn noe man tok omveien for. Flyplassen var det svakeste leddet på den konkrete reisen.
Flynerdens dom
Gamle Alitalia Business får rundt 5 av 6, med 6 på maten og 5 på service/personlighet. Det er ikke en test vi kan bruke direkte til å anbefale dagens ITA Airways, men det er en reise vi fortsatt husker fordi produktet hadde sjel. Og ja: Vi ville fortsatt tatt en ekstra porsjon lasagne.
